Hei.

Mener ikke å plage deg men….

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si men jeg vil bare at du skal vite at jeg savner deg og jeg skulle ønske alt kunne bli som før… Jeg klarer ikke å legge fortiden vår bak meg. Jeg tenker på deg konstant og skulle ønske mye var ugjort, men det vet du vel allerede. Jeg gikk en stund og lata som jeg hadde det bra og at jeg var over deg, men sannheten er at jeg er helt ødelagt og nå klarer jeg ikke å legge sjul på det lenger. Du tror meg sikkert ikke når jeg sier at jeg elsker deg, men sannheten er at jeg elsker deg mer enn noe annet i hele verden. Du er livet mitt. Vi skulle jo være sammen for alltid, men sånn ble det visst ikke selv om hver gang jeg tenker på fremtiden så ser jeg deg og meg i et stort hus med barn og hund. Jeg virker sikkert patetisk og desperat nå men jeg vil bare at du skal vite det. Jeg kunne gjort hva som helst for å fikse ting, for at det skulle være ok mellom oss. Jeg aner seriøst ikke hva jeg skal gjøre uten deg. Hver natt drømmer jeg at alt er bra igjen og at ting er som før, og hver gang våkner jeg av at jeg gråter i søvne. Skjønner ikke hvordan jeg klarte å rote det til så jævlig… Jeg er så utrolig dum… For tusende gang, jeg er virkelig lei for det… Jeg forventer ikke at du skal tilgi meg, jeg vil bare at du skal vite hvor mye jeg angrer.

Om du har lest mailen må det vel bare bety at du bryr deg litt i hvertfall…. håper jeg da…

håper du svarer….